Adina vokste opp som et androgynt, men fritt barn med tresko, hjemmesydde klær og med gutteklipp i et kaotisk, men driftig hippiekollektiv i sverige. Guttejenta drømte om å bli prinsesse, gå med store hatter, smykker og høye hæler. Som voksen fikk hun et liv og en karriere med nettop dette; glossy magasiner, bling bling og materielle goder. Men hun jobbet ekstremt hardt for å passe inn og bli anerkjent. Det gikk så for langt og i fjor var hun nær ved å dø. Nå har hun fått livet i gave og lover at hun aldri skal jobbe seg ihjel igjen. Jeg lurer på hva som drev henne så langt og om det var det store spennet mellom hennes barndomsverdier og voksenlivet førte til total kollaps?